Syt og klaging

Det skjer ofte, denne gangen fra Aftenposten - enkeltindivider blir fremstilt som fattige når de åpenbart ikke er det.

Tina Marii Skare er sykepleie-student, og bor i kollektiv i Oslo.

Studenter har krav og mulighet på studielån. Det er på tilsammen 80 000 i året, man får 16000 i begynnelsen av hvert semester og 6000 de resterende 4 månedene i semesteret. I sommerferien må man jobbe for føden. Digresjon: Gitt at man produserer 60 studiepoeng i året så får man 32000 av lånet omgjort til stipend.

To dager i uken og noen lørdager står hun i klesbutikk for å klare seg økonomisk.

Her er ikke stikkordet "klare seg økonomisk", men å dekke et forholdsvis stort antall luksusbehov. Det koster å bo i Oslo, men det bør ikke være noe problem å finne et rom i kollektiv eller hybel til 3000 kr inkludert strøm, SiO har endel av de. Legg til 420 for studentmånedskort så bør man sitte igjen med 2500 av de 6000 man får hver måned. Det er få som har et faglig behov for å kjøpe inn ting for 16000 i begynnelsen av hvert semester, man bør kunne tære på de kronene en stund også. Det klart at man ikke har en spesielt høy levestandard når man bor i Oslo og studielån er eneste inntektskilden, men når man "må" jobbe to dager i uken samt i helgene bør det være rimelig åpenbart at problemet ikke består i å finansiere primærbehovene, men en hel haug av andre ting.

Og rosinen i pølsa:


Studentene trenger mer penger til potetgull.